fredag 6. november 2009

Bruk av rekneark i skulen

Med allmennlærarutdanning frå 1982 har eg ikkje vore mykje borti rekneark. Eg tok eit par kurs i rekneark for mange år sidan, men det har vorte lite brukt sidan. Som lærar har eg arbeidd mest på 1.-4.årssteg, og det er nok noko av grunnen til at eg endå ikkje har nok kompetanse til å bruke rekneark i undervisninga mi.

Eg har knapt nok grunnleggjande kompetanse i rekneark, og det har difor vore ein nokså høg terskel for meg å setje meg inn i leksjonane i dette emnet. Eg har brukt mykje tid på det, og det går framover, smått om senn. I leksjonen Rekneark 2 står det noko eg kan skrive under på under overskrifta "Lærernes kompetanse":

"Min erfaring er at det pr. i dag settes av for liten tid for lærerne til etterutdanning og opplæring. Med dagens krav og tempo i skolen, sliter mange lærere med å få nok tid til å bli oppdatert, og å sette seg godt nok inn i faglige muligheter som f.eks. regnearket. Mine opplevelser er ikke at det mangler vilje, men avsatt tid for den enkelte lærer." (Vedvik, D.J. og Wannebo, L. s.4-5)
Dette er noko eg erfarer også. Alle dei daglege gjeremåla våre tillet ikkje at vi brukar mykje tid på å oppdatere oss m.a. på dette området. Ein ting er å lære seg det grunnleggjande, noko anna er det å få tid til å trene så mykje på det at det sit. Mi erfaring er at det ein brukar i praksisen sin, det blir ein også trygg på sjølv.

Då ville det kanskje ikkje vere så dumt å prøve med enkle øvingar i rekneark med 3.klassingane mine. Eit eksempel på ei slik øving fann eg i boka "Fra digital ferdighet til kompetanse". (Høiland, T. og Wølner, T.A. 2007 s.161-162). Her føreslår dei å byrje med enkle leikar med tal, som t.d.denne: Enkel leik med tal. Dette skal vere ei fyrste erfaring med rekneark for elevar på 3.trinn. Gjennom denne leiken med tal erfarer dei at dei kan setje inn også fleirsifra tal og finne svaret. Eit anna alternativ kan vere at dei får oppgåver dei skal løyse med blyant på papir, og så kan dei bruke reknearket som fasit for å sjekke om dei har rekna rett.

Eg har leitt etter oppgåver med rekneark i lærebøker vi har på vår skule, og eg valde Abakus for 7.årssteg. Der fann eg ei oppgåve som handla om at elevane skal kaste ball og notere kvar gong dei treffer i ei bytte. Eg løyste oppgåva der elevane skulle finne kor mange treff klassen hadde til saman og kor mange treff dei fekk i gjennomsnitt. Dette er ei oppgåve som er utfordrande nok for mitt nivå, og resultatet finn du her.

Etter å ha utført øvinga "GLOSEPRØVE m/flere ark" i leksjonen Rekneark 2 s.20, laga eg eit rekneark for hovudrekning etter same mal. Her er målet at dei skal få trening i addisjon i talområdet 100 til 1000. Eg trur dette kan vere motiverande for elevane, sidan dei får tilbakemelding med det same dei har skrive svaret. Ei svakheit ved ein gloseprøve etter denne malen, i alle fall på 3.årssteg, er at eleven må skrive nøyaktig rett ordlyd også på norsk for å få rett svar. Ein får ikkje premiere at eleven kjenner ordet dersom han har skrive ein bokstav feil. Difor synest eg det fungerer betre å bruke dette i matematikk. For læraren er det eit godt verkty, sidan han eller ho kan "skreddarsy" oppgåvene til nøyaktig det elevane treng øving i. Men føresetnaden er etter mitt syn at læraren har god kompetanse i rekneark, slik at det ikkje tek for lang tid å lage reknearket.


_______________________________________________________________________

Kjelder:
Pedersen, Brit Boye, Pedersen Per Inge og Skoogh, Lennart: Abakus. Matematikk for barnetrinnet. Grunnbok 7b. Aschehoug forlag
Vedvik, Dag Jarle og Wannebo, Lisbeth: Leksjonen Rekneark 2 DKL101

1 kommentar: